Livet er fyllt av surrealistiske opplevelser. Det er iallefall det siste året et godt bevis på. Jeg tror blomsterbedet mitt har fått et permanent hull i jorda, der jeg stikker fingeren neddi for å sjekke om ting virkelig er som de ser ut til.
Sola skinner, badetemperaturene stiger og vi konsumerer en usunn mengde iskrem og utepils over hele landet. Ja.. eller, her i nord pissregner det som aldri før. Gradestokken når såvidt under 10 tallet og snøen, ja den ligger enda uvanlig langt nedover fjellsidene. Kalenderen viser iallefall at det er 25. juni, selv om det ikke er mye som vitner om akkurat det utenfor husveggene. 25. juni ja.. det vil si at nedtellinga til elgjakta har begynt. Kun tre små måneder igjen. Jeg kjenner iallefall forventningen sitre i magen når jeg tenker på det.
Nok en Skotland tur er over og selv om vi har vært travelt opptatt med filming og fotoshoot hele uka, så klarte vi å klemme inn litt tid til en jakttur den siste kvelden.
Fire hektiske dager på IWA Outdoor Classics i Nürnberg er nå over og jeg har akkurat landet i sofaen hjemme. Her kjenner jeg at jeg skal ligge resten av kvelden med beina høyt.
Kroppen er mildt sagt passelig mør etter å travet rundt på terror – stylter (les. høyhælasko) og øynene er cirka en halv centimeter smalere enn de normalt bruker å være.
