Wilderness hunt i Skottland dag 3

Akkurat denne dagen – vil være en dag jeg personlig vil både huske og verdsette høyt resten av min tid. Den startet tungt – men endte virkelig med å være verdt slitet!

Nå skal jeg være helt ærlig, selv om det får meg til å høres ut som en skikkelig latsekk. Jeg tror rett og slett at kroppen min var sjokkskadet over all aktiviteten- og det var vel kanskje bare å vente etter en litt over gjennomsnittet makelig juletid. Kanskje var det tilogmed litt velfortjent!

60.jpg
Kald morgen ved campen. Alle foto i dette innlegget av Pace Brothers 
58-1.jpg.jpg
Frokost må man ha før jaktdagen starter

Fredags morgen startet altså med blytunge bein og et generelt ubehag, ikke en ønskelig kombinasjon med Skotsk terreng – som for det meste består av myrland.

Men som med det meste, så får man til det man vil så lenge man vil det nok så kroppen ga etter og lystret.

Jeg, Cathrine, Darryl og Sam ga oss i vei og fikk etter kort tid øye på en flokk på noe jeg vil tippe var på en plass mellom 150-200 dyr. Vi så dem først på 1700 meter i følge rangefinderen og bestemte oss for å gå på for å se om vi kunne klare å snike oss inn på dem. Som dagen før var vindretningen ikke i vår favør og en stor kløft skilte oss og dem. Da vi var på 750 meters hold forsøkte vi å kravle noen hundre meter for å komme nærmere inn – men desverre avslørte vinden oss og de ga seg avgårde og vi mistet dem ut av synet. Flokken delte seg i to så vi bestemte oss for å forfølge den delen av flokken der vi ville komme inn på dem i motvind. Det tok noen timer før vi fant flokken igjen og nå begynte det å haste – vi begynte å miste dagslyset.

Selv om vindretningen var i vår favør denne gangen – så fikk flokken øye på oss i det vi kom over en bakketopp. Da var sekundene virkelig dyrebare – vi var mellom 200-300 meter unna flokken og de var allerede i bevegelse.

Jeg fikk frem rifla og Gamekeeper Sam lokket på dem slik at de stoppet i et aldri så lite sekund -men det var alt jeg behøvde.

Min første hjort ble skutt på 200 meters avstand med kaliber .243 og døde på stedet der den ble skutt. Akkurat det må jeg innrømme at jeg var lettet over- jeg hadde ikke ville syntes det var særlig stas om jeg skulle skadeskutt den.

Kula satt der den skulle og oppi alt hadde jeg klart å holde hodet kaldt. Like etter skuddet hadde gitt gjenlyd i fjellene, begynte sola å gå ned.

Solnedgangen satte en helt spesiell og magisk stemning over hele opplevelsen og vil være et minne jeg vil bære med meg for alltid.

Når vi hadde vommet hjorten var det klart for å dra den ned til campen, og det måtte jeg gjøre selv – slik var reglene. Heldigvis var Cathrine sporty nok til å hjelpe meg litt innimellom, da det ikke var noen enkel oppgave å dra noe som var omtrent like tungt som meg selv over myrland i omtrent ei mil ned til campen. Om kroppen min var sjokkskadet på morgenen- så skal jeg love dere, at etter den drakampen var den ikke noe mindre sjokkskadet! 😉

airbrush_20170122225348.jpg
Tradisjonen ved Cabrach and Glenfiddich Estate er å bli «blooded» når du har skutt din første hjort – jeg slapp ikke unna!

 

24.jpg
Et minne for livet og vel verdt strevet.

 

31.jpg
Den lange drakampen tilbake mot leiren

 

 

 

 

 

3 kommentarer om “Wilderness hunt i Skottland dag 3

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s