Et magisk minne

Mens jeg venter på at det blir min tur til at jaktsesongen starter så vil jeg gjerne dele et kjært minne med dere, et minne som handler om min første jakttur og min kjære morfar.

Min morfar og jeg var bestevenner, jeg var hans øyensten og han var min store helt. En sjel – fordelt i to kropper. En ung og en gammel.
Dessverre ble han rammet av kreft da jeg bare var ei lita jente, og det skulle vise seg at kreften skulle ta min kjære morfar i fra meg før vi rakk å gjøre alt vi hadde drømt om sammen.

Morfar hadde vært jeger hele sitt liv og han drømte nok om den dagen jeg og han skulle gå på jakt sammen, side om side, akkurat slik han og mamma hadde gjort.

I tiden før han døde, lovte han meg at han skulle vise meg hvor harene holdt til i fjellet vi brukte å gå i, om han bare klarte å bli frisk nok til å klare turen.

Men som dere sikkert har gjettet allerede, så blir ting sjelden slik man har håpt og han ble aldri sterk nok til å holde løftet sitt.

En del år etter hans død, da jeg ble gammel nok til å gå på jakt med eget våpen skjedde det noe som for meg har brent seg fast i minnet mitt, og som jeg har undret over fra tid til annen i mange år etter.

Dette skjedde på min aller første jakttur.

Vi hadde gått langt denne dagen, vi hadde sett en del fugl – men ikke hatt noe hell med å skyte annet enn hull i lufta. Jeg husker enda at jeg både var sliten og litt skuffet fordi første jaktturen så ut til å bli resultatløs.

Men da vi begynte på nedstigningen mot hytta kom vi til en liten lysning, og der fikk jeg plutselig øye på en stor, hvit hare som satt helt stille å så på meg.

Denne haren ble det første viltet jeg fikk felt, til stor glede i en ung jegers hjerte.

Senere fikk jeg vite at det var akkurat denne plassen, der jeg felte min første hare, som morfar hadde lovt å vise meg.

Kanskje er det en tilfeldighet, eller kanskje var det morfar som ville gjøre opp for løftet sitt, og at det var hans måte å ta farvel med meg på.

Dette vil jeg nok aldri få svar på, men opplevelsen fikk meg til å føle at selv om morfar ikke er her lengre, så er han alltid ved min side.

 

2 kommentarer om “Et magisk minne

  1. Min gode vän Jarl. Jag glömmer honom aldrig efter alla fisketurer vi gjorde tillsammans ,mycket fina minnen har jag av honom vare sig vi var till Saltströmmen eller Vassbotnfjell .Jag är väldigt glad över att ha träffat honom och även dina föräldrar och dig men det kommer du nog troligen inte ihåg 🙂 Trevligt att läsa ditt Magiska minne av honom
    mvh Matti Malila

    Liker

    1. Tusen takk for kommentar 🙂 Så utrolig morsomt å høre om andres minner om morfar! Jeg husker ikke å ha truffet deg, men jeg var vel veldig ung 🙂 Mamma og pappa husker deg godt enda 🙂

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s