Tro at du er noe! 

Du skal ikke tro at du er noe. Jantelovens første regel og en innarbeidet innstilling i mange nordmenn. Ingen må stikke nesa frem, ingen må tro at de er noe bedre enn noen andre. Ingen må være så dum å si at man er stolt av seg selv.

Gjenkjenner du disse tankene? Det gjør i alle fall jeg.

Det er skrevet tekster og artikler opp og ned i mente med protester på janteloven, men den er fremdeles like gjeldende. Vi er livredde for å skille oss ut, livredde for at noen skal tro at vi synes vi er flinke til noe.

Selv om sosiale medier har bidratt til å avle frem en se-på-meg adferd hos mennesker, passer de fleste av oss allikevel på å ikke skille oss for mye ut fra mengden.

Det er blitt sosialt akseptert å skryte på nett over at vi har vært flinke når vi har vært på treningsstudio, det er sosialt akseptert å legge ut bilder å skryte av hvor flinke vi er til å bake, lage mat, dekorere husene våre eller til og med å skryte av hvilken fin og ny bil vi har kjøpt oss.

Men vi holder oss forsiktig innafor de usynlige grensene, vi prøver å ikke overgå de andre slik at vi stikker nesa for langt frem. Vi er livredde for å tro at vi faktisk er noe, at vi er gode nok.
Om vi skulle stikke nesa fram å si at vi er stolte av det vi gjør, at vi tror at vi er noe. Ja da kan jo (gud forby) naboen tro at vi er selvgode? Det er jo en skremmende tanke?

Eller er det virkelig det?

For hvordan ville egentlig verden sett ut om ingen hadde stått opp om morgenen, tatt en god kikk i speilet og tenkt; Ja, jeg ER faktisk god nok. Jeg ER dyktig. Jeg KLARER å gjøre det jeg ønsker. Jeg GIR blanke i hva andre måtte mene om den saken.

Jeg tenker i alle fall at verden ville vært en kjedelig plass uten mennesker som faktisk har tro på seg selv. I mitt hodet er det bedre å ha for stor tro på seg selv, feile tusen ganger for så å lykkes den siste. Jeg tror det er eneste måten man faktisk kan få utrettet noe som helst.

Jeg høres kanskje tøff ut som skriver dette nå, men jeg har selv slitt med kvaler og negative tanker. Kanskje burde jeg også være så ærlig å innrømme at jeg enda gjør det innimellom, selv om jeg prøver mitt beste å ignorere den snikende følelsen av å ikke være god nok.

Med bloggen, Instagram og Facebook har jeg valgt å stikke nesa synlig fram. Jeg har valgt å skrive personlige tanker, vise hvem jeg er og hva jeg brenner for. Skal jeg være ærlig så er det noen dager der det føles som om jeg står midt på et torg i en gapestokk. Synlig for spott og spe.

Det har vært en massiv respons siden jeg lanserte bloggen for noen uker siden, og kommentarer og tilbakemeldinger har haglet inn. Jeg har vært heldig, og har så langt kun fått positive tilbakemeldinger. Men jeg tenker at enkelte sannsynligvis mener at jeg har alt for stor tro på min egen fortreffelighet. At jeg kanskje burde la være å stikke nesa frem og si at jeg tror at jeg er noe. Sånn er det når man stikker nesa frem, og det er helt greit. Jeg vet at navnet jeg har valgt har vært kilde til mye moro for folk, og det var hele hensikten. Ingenting er bedre enn om folk snakker, og et humoristisk, fengende navn har definitivt gitt den ønskete effekten. Det er et ordtak som sier at all PR er god PR 😉

Samtidig så tåler jeg at folk snakker om meg rundt middagsbordet, både om de snakker positivt, men også om de rakker ned på hva jeg gjør. Jeg tåler også om folk mener jeg er rar, merkelig eller til og med en fjott. For jeg ser meg selv i speilet og tenker at jeg kan stå inne for alt jeg gjør – og vet du hva? Jeg liker det jeg gjør og har tenkt til å fortsette med det så lenge jeg finner glede i det. Jeg tror jeg er god nok og vil fortsette å tro det til det blir motbevist. Skulle det bli motbevist så tenker jeg at min uknekkelige optimisme vil hjelpe meg på føttene igjen slik at jeg kan prøve på nytt.

Jeg har en del venner og bekjente som satser på ting de er dyktige i, de viser frem sine talenter. Det er kun en ting jeg kan si til det, jeg er så utrolig stolt av dem!

Disse jentene er utrolig dyktige og de viser det til verden med hevet hode. De gir meg inspirasjon til å gjøre mitt beste, og inspirasjon til å tørre å vise verden hva jeg kan.

Jeg ELSKER mennesker som stikker nesa frem og sier; Hei, se på meg! Jeg er faktisk flink til noe, jeg duger til noe. Dette er meg, på godt og vondt. Enten du liker det eller ei så har JEG tro på meg selv. Jeg er meg, og det er mer enn godt nok.

Verden trenger definitivt flere slike mennesker.

Vi mennesker er sammensatte og kompliserte, vi har gode sider og dårlige sider. Men vi er jaggu meg gode nok alle sammen og hver og en av oss hadde hatt godt av å tenke at vi ER noe.

Enn så dumt det kanskje høres ut, ta deg en kikk i speilet i morgen tidlig og gjenta for deg selv at du er god nok som du er og at du har massevis av verdi som menneske. By på deg selv i møte med andre, du er mye bedre enn du kanskje tror.

Har du en lidenskap, et talent eller en drøm – Følg den, gjør det meste ut av livet før det er for sent.

For tro meg, du SKAL tro at du er noe og du er MER enn god nok til alt du ønsker å gjøre!

Gi litt blanke i hva naboen eller andre skulle tenke om deg, da lover jeg deg at du får det litt bedre med deg selv.

– Lise Ailin Lorentzen

 

Noen av de talentfulle jentene som har inspirert meg finner du her:

Marte Skår Hjemaas – my art 

Martine Nymo – illustratør 

Mona Eriksson – Det vilda livet i Norr

 

 

5 kommentarer om “Tro at du er noe! 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s